i miss the sunshine

helgen har vært lang, og mandagen fulgte etter. jeg tror ikke kroppen min tålte overgangen fra 36 grader til 13, som det var i oslo da jeg kom hjem fra italia forrige søndag. fikk først vondt i halsen, med store problemer med å svelge, og deretter beveget det seg til tetthet generelt i hele respirasjonssystemet. og lørdag kom det jeg misliker mest, feberen. så jeg har ikke forlatt leiligheten siden fredag kveld. men det er ikke synd i meg. jeg var ute onsdag, torsdag og fredag, og det hjalp nok ikke på formen min.

det er kjedelig å være syk, men har nå bestemt meg for å holde meg inne i hele dag, for å bli kvitt feberen. i morgen skal jeg på jobb. så fremt jeg ikke kaldsvetter i hele natt også.

men det er et godt tegn at jeg bare ønsker meg ut i det halvfine været og en kaffe fra kaffebrenneriet... da må jeg jo være på vei til å bli bedre.

tonight's the night

en venninne av meg skal i kveld finne mannen i mitt liv til meg. kan ikke si annet enn at jeg er intrigued. hun vet om mine standardkrav. han må være høyere enn meg (dvs over 173 cm) og han må ha større skostørrelse enn meg (større enn 39). ja, det er forfengelighetskrav... men når man er en høy frøken, trenger man allikevel av og til å føle seg litt liten med en significant other. da hjelper det ikke om han er 160 og har størrelse 38 i sko. det har mest med min egen usikkerhet å gjøre.

med andre ord; jeg er spent på aftenen.

wish me luck!

i would cut out the party and the smoking and the rum

det er sånn en nedtur å komme hjem fra ferie. egentlig uansett hvor man har vært. ferie handler om å ha den ulimate opplevelsen, sa pappa g. og akkurat det er så sant som det går ann å være. pappa g er ikke så dum. men så har han også levd 30 år lengre enn meg.

ferien har vært perfekt. jeg har fått slappet av, blitt brun(ere), fått mine paraplydrinker og kost meg masse. oppmerksomhet og stjålne blikk i tillegg. det er ganske ålreit å være norsk, singel frøken i italia.

sardinia er noe av det vakreste som finnes i europa. det ligger nesten på samme linje, for meg, som barbados og de karibiske øyene. men sydsardinia er rolig. så om du leter etter de store festene bør du heller dra til nordenden. om du allikevel drar til syd og ønsker deg en skikkelig fest, kan buddha bar beach club anbefales i helgene (er ikke oppe på hverdagene). jenter gratis, cover for gutta. sydsardinia har heller ikke noe særlig shopping å skryte av; selv ikke i sydhovedstaden cagliari.

sas flyr til cagliari på lørdager. norwegian flyr deg til nordenden (olbia).

hear hear

like i waited so long for this

jeg har reisefeber. sitter i sengen med restene av min takeaway kaffe og nesten alle klærne mine strødd utover og forsøker å velge ut hva jeg skal ta meg med til italia. det var helt perfekt i oslo i dag, men satser på at det blir enda bedre på sardinia. som jeg gleder meg. det er ingen følelse som er bedre i hele verden enn å dra på jobb klokken ti og dra fra jobb halv ett når solen skinner, og vite at ENDELIG er det ferie.

nå skal jeg pakke ferdig før det blir et glass vin eller to hos mine gode venn dr.s

tiden

går for fort av og til. i dag har jeg vært i familieselskap hos mine besteforeldre. min bestefar lider av alzheimer, som er en fryktelig sykdom, som utvikler seg fort og brutalt. min bestefar er gammel, og han har levd et godt liv, men det er trist å se ham sånn. han har blitt betydelig tynnere, han gjentar seg selv hele tiden, og han glemmer og mister mye. det gjør meg trist å tenke på at han ikke kommer til å huske meg lenger om ikke så fryktelig lenge.

love me when it hurts

som jeg skrev i mitt forrige innlegg, har jeg etterhvert lært meg selv bedre å kjenne. det er en del ulemper med å lære seg selv å kjenne, eller en del ting som kan gjøre livet litt vanskeligere hvertfall en liten stund. man må av og til ta valg for å fremme sitt eget beste, og da kjøre over andres valg og ønsker. det føles feil når det skjer, men innerst inne vet man at det er riktig.

notabene

som singel går det opp og ned på hvor spennede det er på kjærlighetsfronten. noen perioder er spennende med masse dating, mange smser og masse positiv oppmerksomhet, mens andre er tørrperioder hvor man angrer på at man gav opp enkelte "bachelors", og hvor man rett og slett savner oppmerksomheten. som en ekte "junkie", savner man sitt daglige (eller semi-daglige) fix fra noen (for det spiller ikke så stor rolle hvor fixet kommer fra) med positiv oppmerksomhet. det er så lett å bli avhengig. og avhengighet er sjelden bra.

jeg er inne i en periode hvor det har skjedd veldig mye. jeg har vært supersingel i en periode, og virkelig kost meg. men nå har det roet seg litt. og selv om jeg kanskje ikke lenger får min daglige fix, får jeg allikel nok til å holde meg flytende. og endelig tror jeg at jeg klarer å leve ordentlig med det faktum at jeg er singel. og det er ikke verst etter nesten et og et halvt år som singel, eller hva?

det er rart med det, men etterhvert som man blir eldre lærer man seg selv å kjenne. og kanskje enda verre, jo eldre man blir, jo mer liker man seg selv.... og det er helt greit

skjult første innlegg

denne sommeren har vært... slitsom. aldri har jeg jobbet så mye, og aldri har jeg hatt så lite fri i løpet av det som normalt sett anses som sommerferie. og aldri har jeg vært så misunnelig på andre som har hatt ferie. totalt sett har jeg hatt en dag ferie, og det var forrige fredag hvor jeg dro ned til mandal med fire gode venninner. mandal er som alltid, noe av det hyggeligste som finnes om sommeren, det er få steder som gjør så godt for sjelen som sørlandet.

men straks er det min tur. det er min tur til å spre bilder blant mine venner om eksotiske strender og stekende sol. snart er det jeg som skal blære all over facebook. på lørdag drar jeg til det fantastiske italia, nærmere bestemt en fantastisk øy, noe jeg gleder meg veldig til.