just more bad excuses

jeg har et skiftende humør, og vi snakker ikke bare om i enkelte perioder. jeg kan være i supert humør det ene minuttet til å være helt umulig i neste. noen gjorde meg oppmerksom på at dette er helt typisk for tvillinger. jeg har aldri hatt noen tro på astrologiens mysterier, eller brydd meg særlig om horoskop, men å lese beskrivelsen om nettopp mitt eget stjernetegn gav meg en vekker. jeg er sånn. og det er helt forferdelig.

jeg er en sucker for oppmerksomhet, og blir urolig om jeg ikke får det. jeg kan ha slått opp med min kjære seks ganger i løpet av en dag i hodet mitt fordi han ikke har ringt meg. heldigvis så holder jeg meg til tanken. fordi jeg vet at jeg er gæren, og ikke minst en mester til å psyke meg selv ut.

i'm not okay, i promise

min verste egenskap er at jeg kan si at ting er "ok", men så er det ikke det likevel. og jeg klarer ikke å la det gå. så jeg går og gnager på det, og gjerne lenge. hvorfor kan jeg ikke bare bli flinkere til å si fra? hvorfor er jeg så utrolig redd for å være ærlig når det gjelder hvordan jeg har det?

jeg ønsker at jeg kunne bygge meg selv om, re-programmere meg selv. i mellomtiden må jeg bare jobbe med det jeg nå engang er. og bli flinkere til å kunne si fra. man kan ikke alltid være den sterke, eller alles støtte.

it just hurts to be around you

livet bringer på mye endringer. mye av det er godt. og mye er så vondt at det er vanskelig å stå ut det. har en venn som sviktet meg for et par år siden, og som skuffet meg som ingen noen gang har skuffet meg før. har aldri vært så skuffet, eller lei meg, som når hun sviktet meg. jeg var ordløs og uten min beste venn. det var ikke så mye akkurat hva hun gjorde, men at det var henne. hun var min nærmeste.

to år senere så sliter jeg med å være rundt henne. jeg stengte henne ute i et og et halvt år; komplett. jeg visste ikke hvordan jeg skulle være en mellomting. ikke bestevenn, og ikke fiende. så for min egen del valgte jeg å plassere henne som uvenn, bare fordi det var lettere, for meg. nå har jeg lettet på stempelet jeg har lagt på henne, og jeg forsøker å bare være venn igjen. og det er rart. fordi det gjør fremdeles veldig vondt å være rundt henne, fordi jeg vet hvor mye hun såret meg. men jeg jobber hardt for å akseptere, å komme over det som har skjedd. fortiden får man ikke gjort noe med uansett.

så jeg forsøker å igjen være glad i, fordi livet er for kort til å ha uvenner.

hey there, i like u

er det ikke rart hvordan en person kan snu livet ens opp ned? og ikke minst skummelt.

i don't want to change us, if it means losing what we have

jeg tenker for mye, på ting som betyr lite. og jeg overanalyserer så mye til det punktet at jeg nesten ikke får puste. det er slitsomt. å kunne drive seg selv til panikktilstand uten noen grunn er en egen kunstart. en kunstart jeg mestrer over middels godt.

noen kan aldri bli fornøyde, med andre, med situasjoner, med hvor de er i livet eller bare med seg selv. og selv om en forsøker å la det gå, og "settle", så kommer man ikke videre. og man gror seg fast i sin egen ulykkelige tilstand. men innimellom, så er man så heldig at noen kommer inn i livet ens og rister en fra denne tilstanden, og plutselig er man litt mer fornøyd, eller hvertfall mer åpen for at man kanskje ikke er så verst likevel.

jag vill inte tänka främåt, men är livrädd att fastna här

jeg var og så melissa horn på torsdag. for de som ikke har oppdaget henne enda, er det på høy tid. og for de som har opplevd å få sitt hjerte knust; gjør deg klar for å forelske deg igjen. i henne.

jeg har vært forelsket i en i et halvt år nå, og mitt forhold til denne mannen har gått litt opp og ned, men melissa har vært der hele tiden. og hun har vært kjekk å ha. gutter er vanskelige. og mens han og jeg forsøker å finne ut hva vi skal gjøre med "oss", kan melissa være 100% sikker på at hun alltid bor i hjertet mitt.