det kan være vanskelig å være fornøyd, når det er så lett å fantasere

etter enda et besøk hos hudlegen, fikk jeg den beskjeden jeg visste måtte komme. forbedringen, som var ønsket, har uteblitt. jeg har heldigvis ikke blitt noe verre, men heller ikke blitt bedre. det er noe med å stå på stedet hvil som ikke føles så tilfredsstillende. jeg har derfor fått beskjed om at jeg må til rikshospitalet for videre utredning. tror den som var mest skuffet av oss to, var hudlegen. tror virkelig han ønsket å helbrede meg. jeg velger å se på det som at jeg er unik, og at jeg derfor har behov for spesialbehandling.

vil ha sol og vår. helst nå.

på ringen står det blankt; du er min hjerteknuser

nytt år. mange nyttårsforsetter. nytt semester. nye muligheter.

jeg bestemte meg for at jeg skulle bli mer åpen, og la gode venner få vite hvorfor jeg har vært tildels svært fraværende. og jeg har blitt mer åpen. allikevel var jeg senest forrige helg på en bursdagmiddag hvor jeg hadde fylt på alkoholfri vin på en vinflaske. for å gjøre det enklere. det er ikke det at det ikke hadde vært greit å ikke drikke, men man slipper unna mye ved å late som. ei heller er jeg helt i humør til å få "sykdomsstempelet", ei heller fra gode venner som bare vil meg godt. for jeg vet at de som vet, allerede er bekymret. det er noe med ordet "cellegift" som skremmer de fleste. neste uke skal jeg tilbake til legen. krysser fingre for forbedret tilstand og nyvekst av hår. det begynner å tære på å gre ut halve håret etter å ha vasket det. det begynner også å tære på min tålmodighet. cellegift i et halvt år er tråkigt.




2012, vær snill og behandle meg bedre enn 2011.